Lord Franklin Productions Franklin's Naval Career Norwegian

Nordpolen og nordvestpassasjen...



Lord Franklin Franklins første landekspedisjon Franklins andre landekspedisjon Franklins siste ekspedisjon Erebus og Terror

Franklins marinekarriere

John Franklin begynte sin marinekarriere i en tidlig alder. Han ble født i 1786, gikk til sjøs som tolvårig, og vervet seg i marinen da han var femten. Han var med på slagene i København og Trafalgar. Han ble såret i slaget om New Orleans. Franklin hadde en avslappet, nesten kjedelig, men elskverdig personlighet, som var litt i kontrast med de disiplinære standarder i militæret - marinens praksis med pisking for å holde disiplin gav han personlige volder. Samtidig var han veldig ambisiøs. I håp om å få fortgang i sin marinekarriere meldte han seg frivillig til å være nestkommanderende på en polar ekspedisjon i 1818. Årsaken til at denne ekspedisjonen i det hele tatt ble igangsatt var spekulasjoner om de klimatiske forhold ved nordpolen. I 1818 var det noen av de britiske admiralene som var overbevist om at de omliggende områdene rundt nordpolen var fri for is. De permanente isfjellene som alle skip nord for Grønland kom i kontakt med var antatt bare å være en barriere til åpent vann som omkretset nordpolen. Kaptein David Buchan ledet ekspedisjonen. Spitsbergen, nord for Norge, var utgangspunkt for Buchans to skip våren 1818. Is og stormer ødela nesten treskipene før de ankom England i oktober.

Franklins første landekspedisjon (1819-1821)

John Franklin ble en arktisk helt i 1821 da han overlevde en ekspedisjon i det arktiske Canada hvor elleve menn døde. Selv om Franklin viste stort mot med å lede ekspedisjonen var det hans manglende rutine og dårlige dømmekraft som medvirket til vanskelighetene gruppen opplevde. Franklins fortellinger om ekspedisjonen inneholdt historier om mord, kannibalisme, og sult - alle viktige elementer i de arktiske historiene om heroisk kamp som britene yndet over alt annet. Problemene som Franklins manglende lederegenskaper hadde forskyldt ble fullstendig oversett - samtidig gikk verdifull lære om hva som gikk galt heden. (Ett av problemene skyldtes marinens praksis av å ha menige menn gjøre all tungt draging, mens offiserene ville stå og se på samt gi ordrer.)

Å overleve i den Canadiske villmarken krever andre kunnskaper enn de tilegnet ombord et skip. Til tross for dette ble Franklin, på grunn av sin arktiske sjøreise i 1818, antatt å være erfaren nok til å bli gitt kommandoen for sin egen ekspedisjon i 1819. Hans oppdrag var å utforske og kartlegge områdene nord for polarsirkelen, de nåværende områder nordvest i Canada nord for Saskatchewan og Alberta. Holdningen blant den britiske marineledelsen var en av kildene til enkelte av problemene som ekspedisjonen opplevde. Ledelsens offentlige forpliktelse om å være ledende innenfor arktisk utforskning var i stor kontrast til virkeligheten innad. Marinen proklamerte at England skulle være først, men det var stor motvilje mot å satse seriøst på utforskning. I et forsøk på å spare penger gav marinen ut et minimum av utstyr og proviant. Franklin var altfor uerfaren til å forstå at det utstyr og proviant som ble tildelt var utilstrekkelig for den jobben han var satt til å gjøre.

Til tross for dette startet han i mai i 1819, fast innstilt på å utføre oppdraget. Hans endelige mål var å nå munningen til Coppermine-elven, og utforske langs den arktiske kysten nord for polarsirkelen. Han startet fra York fabrikken, på Manitoba-siden av Hudson-bukten. Reisen gikk vestover til Lake Athabasca, i Saskatchewan. Dit ankom han i mars 1820. I juli 1820 dro Franklin og femten menn nord til Fort Providence ved den store slavesjøen (The Great Slave Lake). I august 1820 var de 400 kilometer nord for Fort Providence hvor de overvintret. Vintermånedene ble brukt til å frakte proviant. I juni 1821 dro følget videre langs Coppermine-elven. Reisen skulle vise seg å bli strabasiøs. Selv om vilt ble jaktet, var ikke dette nok til å føde mannskapet på 20. Franklin som var blindet av sitt mål om å oppdage nordvestpassasjen, forstod ikke hvilke farer gruppen var i. I august, selv med små forsyninger, nølte Franklin lenge før han bestemte for å dra tilbake.

Ekspedisjonens matforsyninger begynte å ta slutt på reisen sørover. De ble tvunget til å spise gamle sko. Det ble bestemt at gruppen skulle deles i to. 4. oktober dro en gruppe under ledelse av George Back i vei, en av kartmakerne, i håp om at de skulle finne en gruppe indianere som tidligere hadde forsynt dem med mat. 6. oktober var Rober Hood, en av annen av kartmakerne på ekspedisjonen, for svak til å fortsette ferden. Dr. Richardson og at annet medlem, John Hepburn, ble tilbake sammen med Hood, mens Franklin og de andre fortsatte. Fire medlemmer av Franklins gruppe fant ferden for utfordrende og prøvde å returnere til Richardsons leir. Den eneste som kom tilbake til Richarsons leir var Michel Teroahautè, en Iroquois. Michel var antatt å ha reddet alles liv da han ankom leiren med ferskt kjøtt, men kjøttet hadde en merkelig smak. Richardson var overbevist om at kjøttet var fra en av de tre mennene som hadde forsvunnet. Michel ble mer og mer voldelig for hver dag som gikk. En søndag da Richardson og Hepburn var borte fra leiren for å prøve å finne mat, var Michel alene i leiren sammen med Hood. Ett skudd ble hørt og Hood ble senere funnet død med en kule i hodet. Michel forsvarte seg å sa det var selvmord, men Richardson var overbevist om at Hood hadde blitt drept. Nå som Hood var død, brøt Richardson, Hepburn og Michel leir 23. oktober, med håp om å finne Franklin eller den andre gruppen. Siden alle tre dro sammen, var Richardson overbevist om at Michel ville nå prøve å drepe dem. Richardson ventet på en mulighet. Samme ettermiddag stoppet de for å hvile. Michel dro for å finne mat. Da han kom tilbake skjøt Richardson han. Richardson og Hepburn nådde Franklin ved Fort Enterprise 29. oktober. Franklin og hans tre kompanjonger var nesten død av utmattelse. 1. november døde faktisk en i følget. De overlevende var nå veldig nær å bli reddet. George Back hadde klart å finne indianerne, og 7. november 1821 møtte indianerne Franklin.







[Home] [Radio] [Releases] [Franklin] [First Expedition] [Second Expedition] [Last Expedition] [Search]

© Copyright 2005 Lord Franklin Productions®